I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1 Mos 1,1).

Hold søskenkjærligheten levende (Hebr 13,1).

Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud (Hebr 12,28).

Med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone (Hebr 12,2).

For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld (Hebr 9,24).

For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne (Hebr 10,14).

Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter (Hebr 8,6).

Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek (Hebr 6,19–20).

Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene (Hebr 7,26).

Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk (Hebr 4,9).